Input-ark:
Input-celler er markert hvit. Alle celler som er markert med farge skal ikke endres. Eventuell endring er forbeholdt prosessteamet.
Legger inn massenivå, sylindernivå og målt trykk som tidligere modeller.
Antatt flytnivå er andelen av massene i elektroden som er antatt uten flyt. Dette er en input parameter som tidligere har blitt estimert til ~30cm. Brukes til beregning av masse av elektode.
Observert flytnivå er bare en enkel input-celle som vil da bli grønn/gul/rød. Lav flyt gir større usikkerhet på beregnet elektrodelengde. For høy flyt er markert rød/gul fordi det har negative konsekvenser for bakeprosessen (for varmt/bakes for tidlig).
Første beregnet parameter er da estimert justert trykk. Dette trykket beregnes på samme metode som bruktes i ovn 2 beregningen, men er nå standardisert for alle ovnene. Så kan være noe avvik fra tidligere modell på ovn 1 og 3.
Første beregning er gammel modell, hvor den da antar at elektroden har lik bredde/omkrets hele veien ned.
Estimat etter tæring, antar at elektroden har en "kulespiss", hvor kulen har radius lik radius på elektroden.
Lengde hel elektrode settes inn hvor lang elektrode man har observert hel elektrode fra observasjon eller antagelse.
Prosent av resterende elektrode er da hvor mye man tror er igjen av elektroden, kan da trekke fra tenner hvis det er observert kalving av disse.
Maksimal lengde er da beregnet maksimal lengde basert på input av lengde hel elektrode + resterende elektrode. Modellen bruker da vekten som kommer fra beregning fra input av massenivå, sylindernivå, flytnivå og trykk for å estimere lengden.
Hvordan modellen fungerer og hva den baseres på (for de spesielt interesserte)
Trykkmålingen tas via hydraulikksystemet, hele vekten av elektroden er fordelt likt mellom to hydrauliske sylindre. Sylindrene står i mot tyngden ved å opprettholde et trykk i hydraulikkoljen.
Trykket i oljen fra sylinderene er derfor proporsjonal med elektrodens tyngde og de to hydrauliske stemplenes samlede areal. Kan da bruke formelen: P=m*g/A, hvor P er trykk, m er vekten, g er gravitasjonskonstanten og A er arealet.
Dermed kan trykket brukes til å beregne elektrodelengden hvis vi trekker fra vekten til alt over bakkespiss og antar geometri og tetthet til resterende elektrode.
Det er da 4 komponenter som må trekkes fra for å finne resterende vekt under bakkespiss: Mantel, masse over flyt, masse under flyt og holdertyngde.
Mantellvekten antas å være tilnærmet konstant og er derfor satt i faktorarket for hver ovn og trengs ikke justeres med mindre det er store endringer. Innvirkning er liten.
Masse over flyt beregner vekten av sylinder og briketter ned til flyt. Derfor settes det inn en egen faktor som kan endres hvis man har observert mye/lite flyt og trenger å justere fordi masse over flyt er høyere/lavere.
Masse under flyt er mer kompleks i hvordan beregnes. Det antas at det er en gradient basert på simuleringer fra Elkem fra bakkespiss og oppover. Dermed vil massen som er 0.5 meter over bakkespiss ha en annen tetthet enn massene fra 0.5 meter over bakkespiss og opp til flytnivå. I selve gradienten er en del ferdig bakt mens en del er antatt halvveis mellom ferdig bakt og nedsmeltet. Høyden til disse kan endres i faktor-arket ved behov/nye simuleringer.
Holdertyngden er basert på kalibreringer hvor lengden av elektrode er godt kjent (skutt av elektrode/brudd nært bakker). Da bruker man istede en beregning for Mantel, masse over flyt, masse under flyt og beregnet tyngde av resterende elektrode for å beregne gjenværende tyngde som er holdertyngden. Ligger klart oppsett med automatisk beregning i hvert faktor-ark for automatisk beregning av holdertyngden hvis man skulle være så "heldig" å få muligheten til å rekalibrere holdervekten.
Volum av en halvkule er ca 52% av elektroden. Estimat med innregnet % av gjenværende vil da bli kortere enn kulemodell hvis % gjenværende er større en 52%.
Mulige feilårsaker/kilder
Under hev/senke operasjoner økes/senkes trykket av hydraulikkoljen i operasjonen av hev/senk og vil dermed ikke gi korrekt trykk under heving/senking. Derfor viktig å vente på at trykket stabiliseres.
Hvis elektrodene avlaster mot sats i ovnen vil ikke sylindrene bære hele vekten, derfor løftes elektroden til 120 på holder under trykkavlesning.
Ingen observert flyt vil gi en større usikkerhet på hvor mye av massene som skal anses som briketter.
Skjev fordeling av briketter i elektroden, må derfor forsøke å finne et punkt som ville vært høyden hvis all masse var jevnt fordelt.
Stor mulighet for menneskelig feil når det kommer til målingen av lengde til brikketer og sylindre, basert på vinkel og plassering av måler i forhold til mantel.
Hvordan gradient av bakt elektrode/ubakt elektrode vil variere i forhold til slippingen, last på elektrode, blås/raus/temp på ovnstopp. Og er bare basert på en tilnærming av en simulering gitt av Elkem som også har gjort sine forenklinger…
